-
1 стих
-
2 строфа
-
3 четверостишие
-
4 lyrics
vers -
5 verse
və:s1) (a number of lines of poetry, grouped together and forming a separate unit within the poem, song, hymn etc: This song has three verses.) vers2) (a short section in a chapter of the Bible.) vers3) (poetry, as opposed to prose: He expressed his ideas in verse.) poesi, verspoesi--------vers--------verselinjeIsubst. \/vɜːs\/1) ( bibelsk) poesi, vers, dikt2) strofe, vers3) verslinjein verse på versput into verse sette på vers, versifisereIIverbskrive vers, uttrykke på versverse oneself in sette seg inn i -
6 rhyme
1. noun1) (a short poem: a book of rhymes for children.) vers, barnerim2) (a word which is like another in its final sound(s): `Beef' and `leaf' are rhymes.) rim3) (verse or poetry using such words at the ends of the lines: To amuse his colleagues he wrote his report in rhyme.) rim, vers2. verb((of words) to be rhymes: `Beef' rhymes with `leaf'; `Beef' and `leaf' rhyme.) rimerim--------rime--------versIsubst. \/raɪm\/1) rim, vers, regle2) rimord• is there a rhyme for fish?in rhyme på rimwithout rhyme or reason uten mening, uten grunn, uforståelig, urimeligIIverb \/raɪm\/rimerhyme to\/with rime på -
7 doggerel
-
8 grind
1. past tense, past participle - ground; verb1) (to crush into powder or small pieces: This machine grinds coffee.)2) (to rub together, usually producing an unpleasant noise: He grinds his teeth.)3) (to rub into or against something else: He ground his heel into the earth.)2. noun(boring hard work: Learning vocabulary is a bit of a grind.) slit, rutinearbeid- grinder- grinding
- grindstone
- grind down
- grind up
- keep someone's nose to the grindstone
- keep one's nose to the grindstonearbeide--------male--------slipeIsubst. \/ɡraɪnd\/1) kverning, maling, oppmaling2) ( overført) kverning, mas, ork, slit3) sliping, kvessing4) pugg, pugging, terping, sprenglesing5) pugghest6) (gammeldags, vulgært) knull, ligg, nummer7) ( slang) forførende vrikking på hoftene8) (amer., slang) tørrpinnback to the grind i morgen er det havrelefsa og strieskjorten igjenbump and grind vrikking og rotering av hoftene, det å skyte frem hoftene og gjøre jukkende bevegelserfine grind finmalingthe daily grind den daglige tredemøllen, hverdagsslitetII1) male, formale• grind corn into\/till flour2) slipe, kvesse3) polere, glattslipe, avslipe4) skrape, skrubbe, skure, gnukke, gni5) ( om lirekasse) sveive på, dreie påpresse frem noen vers \/ klemme frem noen vers6) ( hverdagslig) pugge, sprenglese, terpe7) slite, streve8) ( dans) vrikke på hoftene, jukkegrind down finmale slite ut, slite ned undertrykke, plagegrind in slipe tilgrind on male videre på, drøye utgrind one's teeth (together) skjære tennergrind on\/against something skrape mot noe, skrubbe noe, skure noe, slå mot noegrind out spy ut, produseregrind somebody in something eller grind something into someone's head banke noe inn i hodet på noengrind the faces of the poor tyne de fattige, suge ut av de fattige det lille de har, utnytte de fattigegrind to a halt bråstoppe så det hviner i bremsenegrind to pieces knuse, slipe, støtehave an axe to grind ha sine grunner -
9 metrical
adjective (of or in poetry: The translation is not metrical - it is in prose.) i bunden form, på versadj. \/ˈmetrɪk(ə)l\/1) metrisk, meter-2) ( litteratur) metrisk, i bunden form, på vers3) forklaring: som gjelder eller omfatter måling -
10 trochaic
-
11 versify
verb \/ˈvɜːsɪfaɪ\/versifisere, sette på vers, skrive vers -
12 поэзия
dikt, poesi, vers -
13 стихи
dikt, vers -
14 accentual
-
15 acrostic
subst. \/əˈkrɒstɪk\/akrostikon, forklaring: vers hvor begynnelses- eller sluttbokstavene i linjene danner ord eller setninger -
16 chapter
' æptə(a main division of a book: There are fifteen chapters in his new book.) kapittelkapitel--------kapittelsubst. \/ˈtʃæptə\/1) kapittel2) ( kirkelig) domkapittel3) ( om forretning) lokalavdelingbe able to quote chapter and verse of kunne oppgi nøyaktig kilde (for), kunne oppgi detaljerte opplysninger (om)chapter and verse ( i Bibelen) kapittel og versa chapter of accidents en serie ulykker, en serie uhell -
17 chime
1. noun((the ringing of) a set of tuned bells: the chime of the clock.) (klokke)klang, kiming2. verb1) (to (cause to) ring: The church bells chimed.) kime, ringe2) ((of a clock) to indicate the time by chiming: The clock chimed 9 o'clock.) slå, ringekiming--------klokkespillIsubst. \/tʃaɪm\/ eller chimb( snekring) lagg (på tønne)IIsubst. \/tʃaɪm\/1) ( instrument) klokkespill, klokker2) klokkespilling, klokkeklang, melodi3) ( om vers) klang, rytme4) ( overført) harmoni, samklang, samsvarchimes klokkeklang, melodiIIIverb \/tʃaɪm\/1) ringe (med), slå (med), klinge, kime, lyde2) synge (monotont), lese (i talekor)chime in avbryte, skyte inn, si seg enig i, samstemme• 'of course', he chimed in'selvsagt', skjøt han innchime in with eller chime with harmonere med, være i samsvar med, stemme overens med, passe sammen med -
18 clerihew
subst. \/ˈklerɪhjuː\/forklaring: firelinjet humoristisk vers, ofte om person -
19 compose
kəm'pəuz1) (to form by putting parts together: A word is composed of several letters.) danne; bestå av2) (to write (eg music, poetry etc): Mozart began to compose when he was six years old.) utarbeide, komponere, forfatte3) (to control (oneself) after being upset.) roe seg ned•- composed- composer
- composition
- composureverb \/kəmˈpəʊz\/1) utgjøre, utgjøre bestanddelene av, danne2) utarbeide, forfatte, skrive, diktehun skrev vers \/ hun diktet3) ( musikk) komponere, tonesette4) ordne, arrangere (kunstnerisk)5) ( boktrykking) sette6) bilegge7) legge til rette, beroligebe composed of være bestående av, være sammensatt avcompose one's features legge ansiktet i de rette foldercompose oneself roe seg ned, samle seg, ta seg sammencompose one's thoughts samle tankene -
20 dactylics
subst. flt. \/dækˈtɪlɪks\/( metrikk) daktyliske vers
См. также в других словарях:
VERS — Dans le langage courant, le terme «ver» désigne des animaux caractérisés essentiellement par une forme allongée, une certaine mollesse, le corps ne comprenant aucun élément dur, ni extérieur ni intérieur, et enfin l’absence de pattes ou la… … Encyclopédie Universelle
Vers (poésie) — Vers Pour les articles homonymes, voir Vers (homonymie). Pour les articles homophones, voir Vair, Ver (homonymie), Verre (homonymie) et Vert (homonymie). Le vers (du latin versus, « le sillon, la ligne d écriture » … Wikipédia en Français
vers — 1. (vêr ; l s ne se prononce jamais, et dire vers , comme font quelques uns, est très mauvais ; au pluriel, l s ne se lie pas : des vêr harmonieux ; cependant quelques uns la lient : des vêr z harmonieux) s. m. 1° Assemblage de mots mesurés et… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
vers-libriste — vers librisme [ vɛrlibrism ] n. m. • 1891; de vers libre ♦ Hist. littér. École, mouvement des poètes symbolistes partisans du vers libre. N. VERS LIBRISTE , 1891 . ● vers libriste, vers libristes adjectif et nom Relatif au vers librisme ; qui… … Encyclopédie Universelle
VERS LIBRE — Bien avant d’être nommément «vers libre», le vers français s’est souvent autorisé la variabilité métrique. Il s’agissait des «vers irréguliers», ceux dont parle La Fontaine dans un Avertissement à ses premiers contes: «L’auteur a voulu éprouver… … Encyclopédie Universelle
Vers de société — a term for social or familiar poetry, which was originally borrowed from the French, and has now come to rank as an English expression. [Fennell, The Stamford Dictionary of Anglicised Words ] HistoryIn FranceThe use of the phrase as an English o … Wikipedia
Vers-sur-selles — Pays … Wikipédia en Français
Vers-en-Montagne — Vers en Montagne … Deutsch Wikipedia
vers-librisme — [ vɛrlibrism ] n. m. • 1891; de vers libre ♦ Hist. littér. École, mouvement des poètes symbolistes partisans du vers libre. N. VERS LIBRISTE , 1891 . ● vers librisme nom masculin Emploi du vers libre moderne. École des adeptes du vers libre. vers … Encyclopédie Universelle
Vers-Pont-du-Gard — Vers Pont du Gard … Deutsch Wikipedia
vers — VERS, versuri, s.n. Unitate prozodică elementară, alcătuită dintr unul sau mai multe cuvinte, potrivit unei scheme şi determinată fie de cantitatea silabelor, fie de accent, fie de numărul silabelor; fiecare dintre rândurile care alcătuiesc… … Dicționar Român